Når frykt høres ut som fornuft: Hvorfor du blir værende i en jobb du egentlig vil ut av
- Ståle Anderstuen
- 10. mars
- 4 min lesing
Mange kjenner på et ønske om å gjøre en endring i arbeidslivet. Ikke fordi alt er galt. Ofte fungerer hverdagen helt greit. Jobben er stabil, kollegaene er hyggelige, og ting går sin gang. Likevel kan det være en følelse av at noe skurrer. At noe ikke helt stemmer lenger – og at tiden kanskje er inne for å gå videre.
Likevel blir mange værende. Men hvorfor er det slik? Er det fordi det faktisk er mest fornuftig å bli – eller fordi frykten har begynt å høres ut som fornuft?
Når fornuft blir forkledd som frykt
Mange som vurderer å bytte jobb, beskriver tankene sine omtrent slik: «Jeg er egentlig klar for å gjøre en endring. Jeg har det ikke så bra der jeg er nå. Men det handler om timing. Det er mye som skjer på jobben fremover, og jeg vil jo ikke bare bytte jobb – jeg vil finne en jobb som er riktig for meg.»
Alt dette høres både ansvarlig og gjennomtenkt ut.
Men noen ganger skjuler det seg noe annet bak slike resonneringer. Ikke nødvendigvis dårlige vurderinger, men frykten for å gi slipp på tryggheten man allerede har.
Frykt er ofte flink til å snakke med fornuftens stemme
Dette er et mønster mange kan kjenne igjen.
Frykt er nemlig svært god til å formulere seg som rasjonelle argumenter. Vi sier til oss selv at vi bare vil være sikre. At timingen ikke er riktig. At vi må vente litt til.
Og plutselig har det gått flere år.
Vi består av flere deler
En av grunnene til at dette skjer, er at vi mennesker ikke alltid er én samlet vilje som vet hva som er riktig, og som alltid handler deretter.
Ofte vet vi faktisk hva som er riktig for oss. Likevel gjør vi noe annet.
Vi vet kanskje at vi burde ta bedre vare på helsen vår, men velger det som er lett. Vi vet at vi burde sette tydeligere grenser, men lar være. Og vi vet kanskje at en jobb ikke lenger er riktig for oss, men vi blir.
Det kan være nyttig å forstå dette som ulike deler i oss. En del av deg ønsker utvikling. Den kjenner at du vil videre, prøve noe nytt eller bevege deg i en annen retning.
En annen del ønsker trygghet. Stabilitet. Forutsigbarhet. Begge delene har en funksjon.
Men de vil ikke alltid det samme. Og det er i dette spenningsfeltet frykt ofte begynner å høres ut som fornuft.
Hvorfor frykten er så sterk
Frykt er ikke der for å sabotere deg. Den er der for å beskytte deg.
Gjennom mesteparten av menneskets historie har det vært viktig å reagere raskt på usikkerhet og risiko. Å forlate det kjente kunne innebære reell fare. Den samme mekanismen lever fortsatt i oss.
Problemet er at alarmsystemet ofte aktiveres når vi gjør noe nytt, selv når det ikke egentlig er farlig. Å bytte jobb kan derfor trigge det samme systemet som tidligere hjalp oss å overleve. Da vil kroppen helst velge det kjente.
Det betyr ikke at frykten alltid tar feil. Noen ganger er det riktig å være forsiktig. Men andre ganger begynner den å jobbe mot sin egen funksjon og holder deg tilbake fra steg som på sikt kunne gjort livet både bedre og mer meningsfullt.
Hvordan frykt forkledd som fornuft høres ut
Når frykten kler seg i fornuftens språk, kan den være vanskelig å oppdage.
Den kan høres ut som setninger som:
«Jeg venter til det dukker opp en riktig mulighet.»
«Jeg vil bare være helt sikker på at jeg ikke velger feil.»
«Timingen er ikke riktig akkurat nå.»
«Jeg må bare bli ferdig med noen ting først.»
Alt dette kan høres klokt og ansvarlig ut. Men hvis du lytter litt dypere, kan du noen ganger oppdage at det egentlig er frykten som snakker.
Mange blir ikke i en jobb fordi den er riktig – men fordi den føles trygg.
Når du først har sett dette mønsteret, er det vanskelig å ikke legge merke til det igjen. Litt som å oppdage den klassiske "elefanten i rommet". Du kan forsøke å overse den, men innerst inne vet du at den er der. Og ofte vet du også hva du egentlig ønsker.
Hvilken del av deg får styre?
Da jeg vokste opp, var det en praksis i gymtimene noen sikkert husker. Alle sto på rekke, og lagene ble valgt én og én. De beste først. Til slutt sto det alltid igjen én.
For mange av oss finnes det en lignende dynamikk på innsiden. Den delen av oss som ønsker utvikling, som vil videre eller prøve noe nytt, blir ofte valgt sist.
Frykt, tvil og usikkerhet roper høyere og får styre valgene. Men hva ville skjedd hvis du gjorde det motsatte? Hvis du neste gang valgte den stille stemmen først, den som kjenner at du vil videre.
Forskjellen på fornuft og frykt
La oss samtidig være tydelige på én ting: fornuft er viktig. Fornuft er ikke å si opp jobben uten en plan.Fornuft er ikke å ta store økonomiske risikoer uten oversikt.
Men å bli værende fordi det alltid er mye å gjøre. Å vente fordi du vil være helt sikker. Å si at timingen aldri er riktig. Det er sjelden fornuft. Ofte er det frykt.
Å bli bevisst er første steg
Den viktigste ferdigheten i slike situasjoner er bevissthet. Å legge merke til hvilken del av deg som faktisk snakker.
Er det den delen som ønsker utvikling? Eller den delen som først og fremst vil beskytte deg mot usikkerhet?
Når du oppdager det, kan du stoppe opp et øyeblikk og si til deg selv:
"Takk for at du vil passe på meg. Men dette valget tar jeg."
Noen ganger starter store endringer nettopp der. Når du slutter å velge frykten først – og begynner å velge deg selv.
Vil du høre flere refleksjoner om jobb, mening og retning i arbeidslivet?
Du finner podkasten Jobb med mening der du hører podcast.
Kommentarer