Stuck i jobben? Derfor kommer du deg ikke videre
- Ståle Anderstuen
- 28. mai
- 3 min lesing
Mange går rundt med en følelse av at noe skurrer i arbeidslivet. De trives ikke helt i jobben lenger. Dagene føles tunge. Søndag kveld kommer med uro i magen. Kanskje scroller de gjennom stillingsannonser innimellom og kjenner et lite håp om at noe annet kunne vært mulig.
Men så skjer det samme hver gang. De gjør ingenting med det.
Ikke nødvendigvis fordi de er late eller mangler ambisjoner. Men fordi de har begynt å tro på tankene som holder dem tilbake:
«Det er for sent for meg.»
«Jeg er ikke kvalifisert til noe annet.»
«Jeg vet ikke hva jeg egentlig vil.»
«Andre er flinkere enn meg.»
Og plutselig har det gått flere år.
Derfor føler så mange seg fastlåst i arbeidslivet
Mange som føler seg stuck, mangler ikke muligheter. De mangler tro på at mulighetene gjelder dem. Det er en viktig forskjell.
For måten vi snakker til oss selv på, former hvordan vi møter livet. Hvis du over tid forteller deg selv at du ikke har det som skal til, begynner du også å handle som om det er sant. Du tør mindre. Utsetter mer, og lar være å prøve. Og jo lengre du blir stående stille, jo mer fastlåst føler du deg.
Mange havner i en ond sirkel der de tenker mye, men gjør lite. De analyserer, tviler og overtenker, men kommer aldri ordentlig i gang.
Du trenger ikke ha hele planen klar
En av de største misforståelsene mange har, er at de må vite nøyaktig hva de vil før de kan begynne å gjøre endringer.
Klarhet kommer imidlertid sjelden før handling. Den kommer gjennom handling.
Mange går og venter på å føle seg klare, motiverte eller sikre nok. Problemet er at den følelsen ofte ikke dukker opp før etter at du har begynt.
Det kan være noe så enkelt som å oppdatere CV-en, sende én søknad, undersøke nye muligheter eller sette av litt tid til å reflektere over hva du faktisk ønsker.
Små steg virker kanskje ubetydelige der og da. Men de skaper noe mange som føler seg stuck mangler: bevegelse.
Undervurderer du egen kompetanse?
Jeg har også møtt mange som rett og slett undervurderer hva de har å bidra med. Det handler ikke om at de mangler kompetanse, men at ingen har hjulpet dem å se den tydelig nok.
Mange har aldri lært å sette ord på det de er gode på. De ser ikke erfaringen sin klart. De tenker at det de kan er «helt vanlig», mens andre ser noe verdifullt. Derfor blir det også vanskelig å tro at man kan få til noe nytt.
Men det at du ikke ser verdien din tydelig akkurat nå, betyr ikke at den ikke finnes.
Hva om det ikke er for sent?
Kanskje du ikke er stuck. Kanskje du bare har stått stille litt for lenge, med de samme tankene, den samme tvilen og følelsen av at noe ikke helt stemmer.
Du trenger ikke ha hele planen klar, og du trenger ikke vite nøyaktig hvor du skal. Du trenger bare å begynne å bevege deg.
For ofte er det først når vi tar små steg at ting begynner å løsne. Du får litt mer energi, litt mer håp og litt mer tro på at endring faktisk er mulig.
Kanskje er det ikke for sent. Kanskje har du bare ikke begynt på det nye, ennå.
Hvis du vil høre mer om dette temaet, kan du høre mer i podcasten Jobb med mening, i lenken nedenfor:
Kommentarer